Hvordan er hverdagen til folk flest

Hvordan har egentlig folk flest det i Norge i dag? Det er et spørsmål vi politikere bør stille oss langt oftere.

For bak alle statistikker, budsjettdokumenter, prognoser og politiske festtaler finnes det en helt annen virkelighet. Den møter vi rundt kjøkkenbordet, i matbutikken, på bensinstasjonen, på vei til jobb og når regningene skal betales.

For noen går livet veldig bra. De har god økonomi, nedbetalt bolig og penger til overs, men slik er det ikke for alle.

Mange kjenner fortsatt på at hverdagen er blitt dyrere. Mat, bolig, renter, forsikringer, strøm, drivstoff og andre nødvendige utgifter legger beslag på stadig mer av inntekten. Statistisk sentralbyrå har dokumentert at flere boligeiere opplever økonomisk stress og materielle mangler etter årene med høy inflasjon og høye renter.

Da hjelper det lite å fortelle folk at de «egentlig» har fått bedre råd fordi gjennomsnittstallene viser økt kjøpekraft. Det er forskjell på å ha råd på papiret og ha råd i hverdagen.

En helt annen virkelighet

En enslig forelder som skal betale husleie eller boliglån, strøm, mat, klær, fritidsaktiviteter og transport, opplever økonomien annerledes enn en familie med to høye inntekter og god økonomisk buffer.

En pensjonist som har jobbet et langt liv, skal heller ikke måtte sitte og snu kronene når nødvendige utgifter øker. Og den unge familien som ønsker å etablere seg i egen bolig, møter en helt annen virkelighet enn generasjonene før dem. Politikere må aldri bli så opptatt av de store linjene at vi glemmer menneskene bak tallene.

Hva kan vi gjøre? Fra mitt ståsted som FrP-politiker mener jeg svaret er ganske enkelt: Folk må få beholde mer av sine egne penger. Vi må redusere unødvendige skatter og avgifter. Samtidig må vi kontroll på offentlig pengebruk. Vi må prioritere kjerneoppgavene fremfor stadig nye offentlige prosjekter, rapporter og byråkratiske ordninger. Og vi må våge å spørre: Hva trenger folk flest – og hva kan det offentlige klare seg uten?

Innbyggerne må ta regningen

For hver gang det offentlige bruker en milliard kroner mer, må noen til slutt betale regningen. Det skjer gjennom skatter, avgifter, gebyrer eller økt gjeld.

Norge er et rikt land, men rikdommen tilhører ikke staten. Den er skapt av mennesker som går på jobb, driver bedrifter, skaper arbeidsplasser, tar utdanning, bygger hus, kjører lastebil, jobber i butikk, pleier våre eldre og holder samfunnet i gang. Derfor bør politikken først og fremst gjøre det enklere å være menneske.

Vi trenger ikke nødvendigvis flere ordninger. Vi trenger et samfunn hvor det lønner seg å jobbe, hvor det er mulig å eie sin egen bolig, hvor eldre kan leve verdige liv og hvor vanlige familier kan betale regningene uten å ligge våkne om natten.For meg handler politikk nettopp om dette: Hva sitter folk igjen med når skattene og regningene er betalt? Det er den virkelige testen på om politikken virker. Vi politikere bør derfor løfte blikket fra Excel-arkene og gå ut blant folk. Lytte. Spørre. Og ikke minst forstå.

For det er ikke statens økonomi som skal være målet. Det er menneskenes hverdag. Og hvis folk flest opplever at hverdagen blir vanskeligere, da kan vi ikke bare svare med at statistikken sier noe annet. Da er det på tid å lytte – og gjøre noe.